Dwight-Webb3

Dwight Webb er psykolog, og har en doktorgrad fra Stanford University i California. Han er nå professor i rådgivende psykologi ved University of New Hampshire. Webb har forelest både i USA og Europa om psykisk helse i fremtiden.

  • Hvorfor skrev du denne boken?

Jeg oppdaget at jeg hadde det bedre, at jeg ikke sørget så mye. Jeg hadde elsket Sally, men nå kunne jeg gi slipp på henne. Jeg tenkte på stadiene i min egen sorgprosess og så at det var flere enn de fem stadiene som Kubler-Ross har identifisert som den prosessen man går igjennom når en nær person dør. Jeg skjønte at det er mer i de fem stadiene, og til og med flere stadier å håndtere når den personen du har mistet fremdeles lever.

Tapet vi føler når det er oss som har blitt forlatt er komplisert av det faktum at vi har blitt avvist. Dette er et veldig hardt slag for selvfølelsen, og det er en mengde følelser som oppstår på grunn av det. Det er også farlige mønstre i vår oppførsel som kan stenge av for at vi håndterer disse følelsene på en god måte.

Da jeg så på min egen prosess for å komme igjennom sorgen min, følte jeg at jeg hadde lykkes i å komme videre i livet mitt på en positiv måte. Det var denne følelsen som fikk meg til å tenke at jeg kunne ha et budskap til andre som ville hjelpe dem i å komme igjennom deres sorgprosess.

  • Hvilke tre ting vil du at leserne dine skal vite?
  1. Å sørge er en prosess. Det er en bevegelse fra begynnelsen til slutten av sorgprosessen, og det er mulig å finne ut hvor du befinner deg i din egen sorgprosess. Ved å ta visse skritt er det er også mulig å styre denne bevegelsen mot å fullføre prosessen.
  2. Du må slutte å skylde på noen. Hvis du fremdeles skylder på deg selv, må du stoppe med det. Du vil forstå sinnet ditt, og se at du har blitt såret. Når du forholder deg til at du er såret, så vil sinnet forsvinne.
  3. Du må ta ansvar for dine valg, eller mangel på valg, og for resultatene av det.
  • Hva vil du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boken?

Jeg vil gjerne at leserne skal forplikte seg til å ta ansvar for sin egen helingsprosess – til å virkelig bruke denne boken. Jeg vil gjerne at leserne skal føle og si » Denne boken hjalp meg virkelig.» Jeg vil gjerne at de skal skjønne når de har lest denne boken at de ikke behøver å være et offer, og at kjærlighet er å gi slipp og bevege seg fritt videre.

Boken din er veldig optimistisk. Hva vil du si til alle dem som har en tendens til å være litt pessimistiske – ja. kanskje rett ut skeptiske?

Først vil jeg si: «Lykke til!» fordi de vil trenge alle de pustehullene de kan få, eller skape for seg selv. Du skjønner, problemet for pessimistene er at de forventer at det verste skal skje, og det er en selvoppfyllende profeti. Jeg har også lyst til å si: «Gi optimismen en sjanse.» Det viser at du har tro på deg selv og tror på det gode i andre mennesker.

  • Vil du forklare litt mer om dine tanker angående tilgivelse?

Det ligger ingen verdi i det å ikke tilgi. Hvis jeg ikke har tilgitt, så betyr det at jeg fremdeles holder den andre personen ansvarlig for å ha såret meg, og jeg lar det såret bli mer og mer betent ved å gjøre meg selv til «offer». Vi må ikke glemme, vi må ikke like hva som skjedde, heller ikke måten vi ble behandlet på. Men vi kan bevege oss videre. For å si det sånn, hvem bryr seg egentlig om det? La det bare være.

  • Hva vil du be leserne om å forplikte seg til hvis de vil komme seg igjennom sorgprosessen?

Å ta ansvaret for å velge de veiene som fører frem til helbredelse slik de er skissert her i boken.

Å handle i samsvar med det som er best for en selv, det vil si med kjærlighet.

Å integrere prinsippene i denne boken i sitt eget trossystem, og å finne den beste veien for seg selv.

 


Kommentarer

Intervju med Dwight Webb, forfatter av Fra FORLATT til FRI og FORNØYD — Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.